Kunnskap om hvordan størrelsen til ulike bestander varierer i tid og hvilke faktorer som påvirker denne dynamikken, er av fundamental betydning for å kunne skille mellom endringer forårsaket av menneskelig aktivitet og de som primært skyldes naturlige sving-ninger. Dette er også et nødvendig grunnlag for rimelig pålitelige beregning av bestandenes restitusjonsevne etter en akutt skade, men det er ingen etablerte tradisjoner for å bruke denne kunnskapen i norske miljøutredninger. Tilstrekkelig innsikt i den naturlige dynamikken til sjøfuglbestandene er imidlertid avgjørende for å forstå årsak-/virkningsforhold ved store og/eller plutselige endringer i bestandsstørrelse (f.eks. etter et eventuelt oljesøl), og dermed gi mer faglig etterrettelige utredninger. Dette gjelder spesielt for ulike miljørisikoanalyser, der det er et åpenbart behov for bedre dokumentasjon og datagrunnlag til videreutvikling av modeller for å beregne bestandenes restitusjonsevne og levedyktighet.Siden sjøfugler i stor grad er påvirket av endringer i forekomst av deres viktigste byttedyr, er tidsserier for sjøfuglenes diett av avgjørende betydning i arbeidet med å forklare årsakene til variasjon og endringer i bestandsstørrelse, reproduksjon og overlevelse. Prognoser for utviklingen i byttedyrbestandene er naturligvis like avgjørende for å gjøre mer presise analyser av restitusjonsevne og levedyktighet.
De etablerte tidsseriene for bestandsutvikling stammer først og fremst fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl som bekostes av DN og NP, i noen grad også fra andre prosjekter finansiert av miljøforvaltningen og oljeindustrien. Størrelsen til en sjøfuglbestand overvåkes best på hekkeplassen og er, naturlig nok, til enhver tid resultatet av rekruttering og dødelighet. De fleste sjøfugler utviser høy grad av stedtrohet, både til den hekkelokaliteten de stammer fra og (i enda større grad) til den lokaliteten de etablerer seg som hekkefugler. Derfor er den årlige hekkesuksessen og dødeligheten til bestandens hekkefugler de viktigste populasjonsdynamiske parametrene. Før SEAPOP startet, var overvåkingen av slike demografiske parametere, samt sjøfuglenes diett, i første rekke begrenset til tre nøkkellokaliteter: Røst i Nordland (de første seriene etablert tidlig på 1960-tallet), Hornøya i Øst-Finnmark (fra 1980) og Bjørnøya (fra 1986). I SEAPOP er dette utvidet betraktelig. En oversikt over nøkkellokaliteter, hvilke parametere som overvåkes på hver lokalitet og når hver dataserie ble startet, er gitt i de årlige rapportene fra programmet.