Predator-bytte interaksjoner har en sterk påvirkning på strukturen og dynamikken i et dyresamfunn. Predatorer påvirker direkte bestandene av byttedyr, og tilgjengeligheten av byttedyr påvirker bestandene av predatorer. En endring i et bestemt predator-byttedyr forhold kan føre til endringer i bestandene av predatorenes konkurrenter og/eller i bestandene av andre byttedyr. Dermed kan en endring i et predator-byttedyr forhold påvirke strukturen av et helt samfunn gjennom ”knock-on”-effekter opp og ned i næringskjeden.
Mennesket har vist seg å være en meget effektiv predator, og i det marine miljøet har fiskeriene gjentatte ganger ført direkte til katastrofale endringer i fiskebestander. Disse endringer har, i sin tur, indirekte påvirket bestandene av andre organismer på høyere, lavere eller på tilsvarende trofiske nivåer. En viktig del av SEAPOP er å undersøke hvordan disse endringene påvirker bestandene av sjøfugl langs kysten av Norge og Svalbard.
Øverst på den marine næringskjeden er sjøpattedyrene og sjøfuglene. Gjennom evolusjonen har sjøfugl utviklet en lang rekke morfologiske og fysiologiske tilpasninger som gjør at de kan utnytte havets resurser på uttalige måter. Som konsumenter finner vi sjøfugl på de fleste trofiske nivåer, fra petrellene og de små alkefuglene som spiser plankton til de store havsulene og skarvene som spiser store fisk. I nord er små pelagiske fisk (lodde, polartorsk, tobis, sild, o.l.) og middelsstore krepsdyr (krill, rauåte) hovednæringen for sjøfugl. Noen av de mer kystnære artene (storskarv, ærfugl) finner imidlertid mat på eller nært havets bunn. Mens en del sjøfugl er ganske konservative i sitt matvalg, er de fleste sjøfugl forholdsvis opportunistiske, dvs. hvis favorittfisken er utilgjengelig vil de ofte velge, og overleve på, en annen art.Mattilgangen, dvs. dens mengde, utbredelse og tilgjengelighet, er en viktig begrensende faktor for ungeproduksjon og bestandsendringer hos sjøfugl. Det er dermed viktig å vite hva de enkelte artene velger som næring for å kunne forstå hvordan endringer i fiskebestandene, om de er naturlige eller menneskeskapte, påvirker de ulike sjøfuglbestandene.