Metoder for å overvåke bestandsutvikling

Geografisk plassering av de enkelte overvåkingsområdene for overvintrende sjøfugl (Bilde: SEAPOP) Alle arter blir talt i henhold til internasjonalt anbefalt metodikk (e.g. Nordisk Ministerråd 1983). Områdenes beliggenhet i Norge er vist her:

De enkelte områdene er delt inn i faste lokaliteter som er tegnet inn på grunnlagskart, vanligvis sjøkart, hvor dybdeforhold er vist. Lokalitetene er vanligvis nummerert etter stigende rekkefølge innen hver kommune, men i noen tilfelle har en opprettholdt en "gammel" nummerering som var etablert før det nasjonale systemet ble lagt. Av hensyn til databehandlingen er det innenfor hver lokalitet valgt en UTM-koordinat som representerer hele lokaliteten. Dette muliggjør maskinell uttegning av utbredelseskart ved hjelp av spesiell programvare. Punktet er vanligvis valgt slik at det ligger sentralt i lokaliteten. Omfanget av overvåkingen innenfor de enkelte områdene har vært relativt konstant siden tellingene startet. På grunn av bl.a. økonomiske begrensninger ble omfanget av tellingene innenfor hvert overvåkingsområde evaluert i 1996. Etter en statistisk bearbeiding av deler av materialet ble det konkludert med at overvåkingen kunne reduseres innenfor noen av delområdene, uten at dette skulle gå på bekostning av de faglige resultatene.
 
Se link til de enkelte overvåkningsområdene, for utdybene områdebeskrivelse.

Feltmetodikk

Standardisering har vært en sentral målsetting ved etableringen og gjennomføringen av tellingene, slik at reelle sammenligninger mellom år skulle være mulig. Tellingene foregår i praksis ved at man teller de definerte lokalitetene fra de samme standpunktene hvert eneste år, og fortrinnsvis med de samme mannskapene. I noen tilfeller beveger personellet seg til fots langs strandlinjen mellom de enkelte tellepunktene, mens de i andre tilfeller forflytter seg med bil. Dette gjør at man i varierende og foreløpig lite kontrollerbar grad får en tilfredsstillende dekning av for eksempel vadefugler som oppholder seg i strandsonen. Det legges vekt på at tellingene skal foregå under gode værforhold, men dette kan være vanskelig å oppfylle enkelte år. Et problem i så henseende er at tellingene enkelte år foregår over et lengre tidsrom enn ønskelig. Tellingene skal utføres så nært opptil den internasjonale telledatoen for vannfugl som mulig (ca. 15 januar), men dette er vanskelig for områdene i Nord-Norge der lysforholdene på denne tiden er svært dårlige. I Nord-Norge foregår derfor tellingene fra medio februar til primo mars. Tellingene foretas vha. kikkert og teleskop, og alle fuglene kjønns- og aldersbestemmes i den grad det lar seg gjøre.
Resultatene føres på egne skjema og overføres til Det nasjonale sjøfuglkartverket ved NINA for videre bearbeiding.
 

Indeksberegninger

Forut for trendanalysene ble det foretatt en manuell vurdering av datasettene for de forskjellige artene i hvert av overvåkingsområdene. Kun arter som ble registrert i tilstrekkelige antall, og med en tilfredsstillende regularitet (dvs. Som regel observasjoner fra hvert eneste år), ble plukket ut for trendananalyser. Det at enkelte arter er utelatt fra enkeltområder trenger mao. ikke å bety at de ikke finnes der, men er et uttrykk for at datasettene var for små til at analyser kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte.For noen overvåkingsområder finnes det tellinger fra flere perioder gjennom vinteren. Ved utvelgelsen av data fra disse ble tellinger som var nærmest opp til den internasjonale telledatoen for vannfugl (15 januar) valgt. Trendanalyser og beregning av bestandsindekser ble foretatt ved bruk av programmet TRIM ver. 2.0. TRIM er et spesialutviklet program for analyser av tidsserier av tellinger med manglende observasjoner (hull) i datarekkene. Dette er et svært vanlig problem når det gjelder tellinger vinterstid, der enkeltlokaliteter av og til ikke blir talt pga. dårlige værforhold. For slike lokaliteter beregner TRIM antallet av hver enkelt art for år der data mangler. Denne beregningen er basert på en estimert lokalitets- og årsindeks, der det tas hensyn både til antallet fugl på den manglende lokaliteten tidligere år relativt til antallet på de andre lokalitetene, samt antallet fugl det aktuelle året sammenlignet med tidligere år. Resultatene fra TRIM er de samme som ved bruk av et tilsvarende program, UINDEX4 (egne observasjoner). Metodene som brukes her er blitt en internasjonal standard for indeksberegninger av vannfugldata. TRIM ble foretrukket utelukkende fordi det var et Windows-basert produkt, og således enklere å bruke enn UINDEX4. Den statistiske sannsynligheten for de observerte trendene ble beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. Det benyttede programmet beregner den statistiske signifikansen for utviklingstrender, og fungerer slik at det først regner ut en stigningskoeffisient for de reelle dataene i den angitte tidsserien. Deretter plukkes de reelle dataene i tilfeldig rekkefølge, slik at en simulerer den samme tidsserien bestående av en tilfeldig rekke av de reelle dataene. Dette gjentas 10000 ganger, og for hver nye "tidsserie" som lages, regnes stigningskoeffisienten ut. Til slutt sorteres alle de tilfeldige stigningskoeffisientene i stigende rekkefølge, og plasseringen av stigningskoeffisienten for det reelle datasettet sjekkes. Denne plasseringen vil gi et mål for signifikanssannsynligheten (p-verdien) for det reelle datasettet sammenlignet med de 10000 tilfeldige (f.eks. hvis den reelle stigningskoefissienten kommer som nr 250 i det sorterte settet av stigningskoeffisienter, vil p-verdien for den reelle trenden være 250/10000 = 0,025). Når man bruker Monte Carlo-simuleringer er det viktig å være klar over begrensningene når n (her antall år i tidsrekken) er liten. Hvis det for eksempel bare eksisterer data fra tre år, er antallet mulige utvalg (kombinasjoner) 6, og den lavest oppnåelige p-verdi 1/6 = 0,166. Med data fra fire år er antallet mulige utvalg (kombinasjoner) 24, og lavest oppnåelige p-verdi 1/24 = 0,042. På grunn av dette må trender som er basert på data fra færre enn 5 år vurderes med stor varsomhet. Siden det er viktig å oppdage en trend tidlig, har vi valgt å definere signifikansnivå (p) mindre enn 0,1 som signifikant. Dette betyr at tabellene for de respektive signifikansnivåer viser: p < 0,1 = *, p < 0,05 = **, og p < 0,01 = ***.