Krykkje

(Bilde: Torgeir Nygård) Trendtabell

Krykkje overvåkes årlig på Runde, Sklinna, Røst, Hjelmsøy og Hornøy, samt på Bjørnøya og Spitsbergen. I 2005 ble det gjennom SEAPOP-programmet initiert overvåking på Anda i Vesterålen og på flere lokaliteter i Troms og Finnmark, men resultatene fra disse er det ikke hensiktsmessig å rapportere før det har gått 3-4 år. For alle overvåkingslokalitetene på fastlandet er det registrert en signifikant til­bakegang siden overvåkingen ble startet rundt 1980. I alle tilfeller (med unntak av Sklinna) gjelder dette hele over­våkingsperioden sett under ett såvel som i de siste 10 årene. Etter rekordlavt antall hekkende par på Runde i 2004 (16 % av bestanden da overvåkingen startet i 1980) var hekkebestanden i 2006 litt høyere, men er fremdeles bare en femdel av bestanden i 1980. På Sklinna ble det i 2006 registrert det høyeste antallet reir siden 1998, men hekkebestanden er fremdeles kun knapt en femdel av hva den var i 1980. Krykkjekolonien på Sklinna er liten og viser store årlige svingninger i hekkebestanden. Krykkjebestanden på Vedøy (Røst) var relativt stabil i perioden 1995-2000, men har gått tilbake etter dette. Bestandsstørrelsen i 2006 var halvparten av hva den var da overvåkingen startet i 1979. På Hjelmsøy ble det laveste antall reir noensinne registrert i 2006. Hekkebestanden er her en fjerdedel av det den var da overvåkingen startet i 1984. Også på Hornøya ble det laveste antall reir noensinne registrert i 2006, og hekkebestanden er nå ca 40 % av hva den var på begynnelsen av 1980-tallet. For overvåkingslokalitetene på fastlandet var den årlige tilbakegangen i siste tiårs­periode langt større enn for hele overvåkingsperioden sett under ett.

Krykkje overvåkes også i flere kolonier på Spitsbergen og på Bjørnøya. I 2006 ble det gjennomført tellinger på Fuglehuken, Ossian Sarsfjellet og Bjørnøya. Flere av bestandene som overvåkes i dette området viser samme negative utvikling som bestandene på fastlandet. For koloniene på Fuglehuken og Amsterdam­øya er bestandsnedgangen signifikant. For Ossian Sarsfjellet er det observert en signifikant negativ bestandstrend de siste 10-årene, og den årlige raten for bestands­endring er mer enn dobbelt så stor for denne perioden som for hele overvåkingsperioden sett under ett.

Sjøfugler som henter sin næring fra havoverflata er kjent for å være mer sensitive for endringer i næringstilgang enn dykkende sjøfugl, og det er derfor ikke urimelig å anta at den observerte tilbakegangen i hekkebestandene av krykkje er relatert til nærings­forholdene. Det kreves imidlertid målrettet forskning og overvåking av flere populasjons­parametre for å belyse årsakssammenhengene.