Ærfugl

(Bilde: Karl-Birger Strann) Artsomtale

Trendtabell

Ærfugl ble inkludert i overvåkings-programmet fra og med feltsesongen 2000 i følgende områder: Østfold, Oslofjorden (Oslo og Akershus, samt Buskerud), Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Møre, Trondheimsfjorden, Vikna, Ranafjorden, Helgelandskysten, Røst, Troms og Varangerfjorden. Fra noen av disse områdene fantes datasett fra tidligere år, slik at man har en viss indikasjon på hvordan hekkebestanden av ærfugl har utviklet seg over tid. Disse trendene må likevel ikke betraktes som absolutte, ettersom de er basert på et meget begrenset og ufullstendig datasett. De beste overvåkingsdataene for ærfugl finnes fra Skagerrakkysten, som stort sett er over­våket årlig siden 1988. Resultatene viser her gjennomgående en signifikant bestandsøkning i perioden 1988-2006 i alle fylker fra Østfold til Vestfold, mens det ikke er registrert signifikante bestandsendringer i resten av fylkene fra Telemark til Vest-Agder. I Østfold og Telemark er det registrert stabile bestander de siste 10 årene, mens hekkebestanden i Vest-Agder har gått tilbake. Overvåkingen av ærfugl i Hordaland startet i 2000, og det har ikke vært mulig å finne eldre, sammenlignbare data fra dette kystavsnittet. S. Byrkjeland (pers. medd.) opplyser imidlertid at "det er neppe tvil om at ærfuglbestanden i fylket har økt til dels sterkt siden midten av 1980-tallet". A. Håland estimerte en total hekkebestand på 2000-3000 par, mens tellinger i mai 2000 indikerer en hekkebestand i fylket på 11 780 par (S. Byrkjeland pers. medd.). Bestanden har vært stabil etter dette. Hekkebestanden av ærfugl i overvåkingsområdene på Mørekysten har vist en signifikant økning i perioden 1986-2006. I Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag ble det gjennomført tellinger av ærfugl i perioden 2004-2006 (G. Bangjord pers. medd.). Disse er sammenlignet med tellinger gjort i 1988 (Lorentsen & Larsen 1988). Resultatene viser at hekkebestanden av ærfugl i dette området er redusert med 47 %. I Trondheimsfjorden er området fra Stjørdal til Beitstadsundet samt noen øyer i Beitstad­fjorden inkludert i overvåkingsprogrammet. Det finnes tellinger gjort fra båt i 1982 fra det samme området. På strekningen Stjørdal-Beitstadsundet ble det i 1982 talt 5283 ærfuglhanner. Det tilsvarende tallet for 2006 var 1800 hanner, en samlet tilbakegang på 65 % siden 1982. På øyene Rambergholmen, Vaggen og Giplingøya ble det derimot observert en økning fra 649 til 820 hanner (26 %) mellom 1982 og 2000, mens det i 2002 og 2003 ble registrert rundt 550 hanner på disse øyene, en tilbakegang på 16 % i forhold til 1982-tellingene. Tellingene i 2001 og 2004 ble trolig gjennomført så sent i sesongen at de voksne hannene kan ha forflyttet seg lokalt, mens hekkesesongen 2005 tilsynelatende var såpass sen at ikke alle hannene hadde etablert seg rundt hekkeplassene da tellingene ble gjennomført. I 2006 ble det registrert svært få hanner i dette området, uvisst av hvilken grunn. Hekke­bestanden av ærfugl i Trondheimsfjorden er likevel mer enn halvert i perioden 1982-2006, noe som også reflekteres i tilbakegangen i overvintringsbestanden (overveiende lokale fugler) fram til år 2000.

Ærfuglbestanden i Vikna-området i Nord-Trøndelag har vært stabil i perioden 2001-2006. På Helgelandskysten ble det etablert tre overvåkingsområder i 2000; indre deler av Rana­fjorden, området Aldra-Lovund i Lurøy kommune og nordre deler av Træna, som representerer hhv. indre, midtre og ytre kystområder. Fra alle disse områdene fantes data fra slutten av 1980-tallet. Holmholmen i indre Ranafjord er en hekkelokalitet som er talt årlig siden 1962 (fam. Guttormsen, K. A. Meyer pers. medd.). Etter en kraftig økning i hekkebestanden fra 1962 til 1980 ble bestanden omtrent halvert i perioden fram til 1986. Etter dette var den relativt stabil fram til midten av 1990-tallet da den igjen begynte å vokse. Bestanden vokste jevnt fram til 2000, da den igjen begynte å avta. Det er likevel ikke påvist noen signifikant endring i hekkebestanden i siste tiårsperiode. Sannsynligvis skyldtes økningen fram til 1980 at ærfugl flyttet fra andre hekkelokaliteter, bl.a. Straumholmen, til Holmholmen som er røktet gjennom hele perioden (K. A. Meyer pers. medd.). Reduksjonen fra 1980 til 1986 var sannsynligvis forårsaket av forurensningssituasjonen i indre deler av fjorden. Denne har bedret seg noe etter midten av 1980-tallet, med en vekst i hekkebestanden av ærfugl som resultat (J. O. Bustnes pers. medd.). Totalt sett har hekkebestanden på Holmholmen økt signifikant i perioden 1962-2006, men den har vært stabil de siste 10 årene.

Tellinger fra hele indre del av Ranafjorden i perioden etter 1985 viser en halvering av hekkebestanden. I de midtre og ytre områdene av Helgelands­kysten er det registrert stabile hekkebestander i perioden etter 1988. På Røst ble det i 2006 gjennomført tellinger i de sørligste delene av de områdene som ble talt i 1988, men datamaterialet lar seg likevel sammenligne med tidligere tellinger. Sammenlignbare datasett fra 1988 og perioden 2000-2006 indikerer en tilbakegang på omkring 45 % siden 1988. Tallene fra 2000-2006 er stabile, og denne tilbakegangen skjedde derfor i perioden mellom 1988 og 2000. Totalt sett viser resultatene ingen signifikante bestandsendringer. De utvalgte områdene dekker storparten av arealet i kommunen, og det kan utelukkes at antallsendringen er forklart ved lokale forflyttninger innenfor øygruppa. Det ble også etablert overvåkingsområder i Troms og Varangerfjorden i 2000. Resultatene for Troms viser omtrent likt antall hanner i 2000 og 2001, men en fordobling til perioden 2002-2004 og noe lavere antall igjen i 2005 og 2006. Hva dette skyldes er uvisst. Det er ikke registrert signifikante endringer i hekke­bestandene av ærfugl i perioden 2000-2006 i Troms og Varangerfjorden.