Storskarv

Storskarv (Bilde: Tycho Anker-Nilssen) Artsomtale

Trendtabell

Storskarv, med karaktertrekkene til underarten sinensis etablerte seg i Øra-området ved Fredrikstad i 1997 da det hekket 15 par. Hekkebestanden viste en kraftig økning til ca 2001, men veksten ser ut til å ha stagnert noe etter dette. I 2006 ble det her talt 760 hekkende par, en nedgang på ca 230 par siden 2004. Fuglene har samtidig spredt seg utover, og i 2005 ble det registrert hekking på syv lokaliteter, mot tidligere tre innenfor verneområdet på Øra (R. Bergstrøm, Å. Fjellbak pers. medd.). I 2003 etablerte storskarv seg på Rauna i Vest-Agder med syv par, og denne bestanden har nå økt til 150 par i 2006. Også i Rogaland hekker storskarv med karakter­trekkene til sinensis. Den etablerte seg først i Orrevatnet i 1996 og nådde ca 100 par i 1999 før kolonien ble ødelagt. I 2006 hekket ca 50 par på Rovene i Bokn kommune, samt ca 210 par på Raunen i Hå kommune (R. Bergstrøm, A. Folvik, A. Kvinnesland, T. Tysse pers. medd.). Sommeren 2006 ble alle storskarvkoloniene på strekningen Øra i Østfold til Bokn i Rogaland talt fra fly. Det ble samtidig observert 750 tilsynelatende ikke-hekkende storskarver spredt langs hele kysten, og det forventes derfor at arten vil starte hekking på flere lokaliteter langs kyststrekningen.
Graf

Utviklingen i hekke­bestanden (antall tilsynelatende okku­perte reirplasser) av storskarv Phalacro­corax carbo sinensis i Øra­området, Fredrikstad og Markøy (Vest­-Agder) vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år den er overvåket. Legg merke til at y-aksen er logaritmisk. Gjennomsnitt er satt til 1 (1X), og 2X representerer derfor en dobbelt så stor bestand, 3X tre ganger så stor bestand, 0.5 representerer halvparten av bestanden osv.

I 2005 ble storskarv bekreftet å hekke på Orskjæra i Averøy kommune, Møre og Romsdal, og dette er dermed landets sørligste hekkeplass for underarten carbo. Totalt ble det registret ca 60 par her i 2005 (Hals 2005), og bestanden hadde økt til 216 par i 2006. Fra Sula i Sør-Trøndelag til Kongsfjorden i Øst-Finnmark overvåkes storskarv innenfor en rekke regioner.
Kart

Overvåkingslokaliteter og regioninndeling for storskarv.

Arten karakteriseres av kraftige årlige svingninger i hekkebestanden i de fleste regionene, men den langsiktige bestands­trenden var signifikant positiv til rundt årtusenskiftet i de fleste regioner. Etter dette ser det ut til at den sterke veksten har avtatt noe og delvis også vært negativ i enkelte av overvåkingsområdene. Den totale hekkebestanden i området fra Sør-Trøndelag til Helgeland (nær fullstendig dekning) var i 2006 ca 18 500 par, en økning på ca 3500 par siden 2004 og 2005. Hekkebestanden er nå den samme som i 2002 og 2003.

I Trøndelagsfylkene har den sterke veksten i hekkebestanden som ble registrert fra overvåkingen startet rundt 1980 og fram til årtusenskiftet stagnert. Det er kun koloniene i Sula, Grogna og på Melstein som viser klar vekst gjennom hele overvåkingsperioden. For koloniene på Sklinna har den langsiktige trenden stagnert noe, selv om bestandsveksten er signifikant positiv. Vekstraten de siste ti årene på Sklinna er nesten tre ganger så høy som i hele overvåkingsperioden sett under ett.
Graf

Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okku­perte reir) av storskarv i noen regioner i Sør-Trøndelag vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år den er overvåket. Legg merke til at y-aksen er logaritmisk. Gjennomsnitt er satt til 1 (1X), og 2X representerer derfor en dobbelt så stor bestand, 3X tre ganger så stor bestand, 0.5 representerer halvparten av bestanden osv.

Langs Helgelandskysten er det registrert store, årlige bestandssvingninger i den samme perioden. Det er dokumentert en signifikant bestandsøkning innenfor alle regionene, fra Helgeland Sør til sør for Træna, når hele overvåkingsperioden ses under ett. Utviklingen i hekkebestanden på Træna-Myken har vært stabil i hele overvåkingsperioden sett under ett. De siste ti årene har bestandene i disse områdene vært stabile unntatt i Vega-området, samt området Træna-Myken, der trenden er negativ.
Graf

Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okku­perte reir) av storskarv i regioner i Helgeland vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år den er over­våket. Legg merke til at y-aksen er logaritmisk. Gjennomsnitt er satt til 1 (1X), og 2X representerer derfor en dobbelt så stor bestand, 3X tre ganger så stor bestand, 0.5 representerer halvparten av bestanden osv.

Storskarven reetablerte seg på Røst i 1997 og har vist en positiv bestandsutvikling etter dette. Koloniene i Vesterålen har hatt en negativ bestandsutvikling i perioden etter 1983. I Vest-Finnmark har hekkebestanden holdt seg relativt stabil siden 1990, mens den har økt i Kongsfjorden i Øst-Finnmark. I Sør-Varanger har hekkebestanden holdt seg stabil siden 1989 (R. Barrett pers. medd).
Graf

Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okkuperte reir) av storskarv i noen kolonier i Røst, Vesterålen, vest Finnmark, Kongsfjord og Sør-Varanger vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år den er overvåket. Legg merke til at y-aksen er logaritmisk. Gjennomsnitt er satt til 1 (1X), og 2X representerer derfor en dobbelt så stor bestand, 3X tre ganger så stor bestand, 0.5 representerer halvparten av bestanden osv.