Utenom hekkesesongen søker kystnære sjøfugler som havdykkender, skarv og måker til områder der det er rikelig med mat. Kravene til de forskjellige fuglene varierer. Ærfugl henter blåskjell på bunnen, skarv jakter på småfisk i tareskogene, mens måkene kan spise alt fra skalldyr til fiskeavfall. Det er derfor en utfordring å kombinere menneskelig aktivitet med det å bevare sjøfuglenes leveområder. For å forstå hva som påvirker forekomsten av sjøfugl blir data fra Finnmarkskysten analysert med tanke på å undersøke hvordan forskjellige miljøvariabler forklarer utbredelsen av sjøfugl. Eksisterende analyse er basert på 10x10 km ruter. Nyere analyser med høyere oppløsning er under utarbeidelse.
For å undersøke sammenhengen mellom miljøvariabler og forekomst av fugl blir følgende metode brukt: hele kysten blir delt inn i 10 x 10 km ruter, deretter blir rutene klassifisert ut fra følgende miljøvariabler: hvor mye gruntvannsområder det er i ruta, hvor mye kystlengde det er og forekomst av menneskelig aktivitet som fiskerier og oppdrett (se Miljøvariabler). Disse variablene sier på ulike måter noe om hvor mye næring som er tilgjengelig for fuglene. For eksempel gir arealet av gruntvann i et område en indikasjon på hvor mye næring som er tilgjengelig for havdykkender som beiter på bunnen og ikke kan dykke særlig dypt. Gjennom en sammenstilling (statistisk analyse) av disse miljøvariablene og forekomster av kystnære sjøfugl i hver rute i de forskjellige telleperiodene, håper vi å kunne påvise områdetyper som er viktige for kystnære sjøfugl. Hvis man i en slik analyse påviser sterke sammenhenger mellom de ulike miljøvariablene og fugleforekomster, betyr det at det vil være mulig å bruke miljøvariablene til å forutsi sannsynligheten for at fugleforekomster finnes i et område, og hvor mye fugl som kan forventes å være der.