For å undersøke sammenhengen mellom miljøvariabler og forekomst av fugl kartla vi sjøfuglforekomst i studieområdet og målte følgende miljøvariabler i hver rute (10x10 km): forekomst av gruntvannsområder, kystlengde, kystkompleksitet og forekomst av menneskelig aktivitet som fiskerier og oppdrett.
Fugledata
Utbredelse og forekomst av sjøfugl ble kartlagt ved hjelp av tellinger fra fly. Hele området fra fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark i vest til Vadsø i øst ble talt fire ganger fra slutten av september til midten av mai. De fire periodene var: september – oktober, november – desember, februar – tidlig mars og medio april – medio mai. Flyet fløy så lavt og sakte som mulig for å øke sjansen for å oppdage fuglene. Om bord i flyet var det til enhver tid to tellere som dekket hver sin side av flyet.
Miljøvariabler
Alle aktive fiskerihavner og oppdrettsanlegg ble registrert under flygningen og angitt for hver av rutene. Arealet av områder grunnere enn 50 meter ble beregnet for hver rute. Også forholdet mellom kystlengden og sjøarealet ble beregnet på en slik måte at ruter med mange øyer, fjorder og kronglete kyst ble gitt en høy verdi for kystkompleksitet. Kystlengde ble tatt med for seg.
Sammenhengen mellom forekomst av fugl i 10×10 km ruter og de ulike miljøvariablene ble beregnet gjennom en statistisk modell.
Følgende miljøvariabler ble brukt:
Årstid og interaksjonene mellom årstid og miljø i hver rute ble tatt med i de statistiske modellene. Variabler med liten forklaringsverdi ble fjernet i en stegvis prosedyre. Tilsvarende analyserte vi sammenhengen mellom de ulike miljøparametrene og antall fugl i ruter det er observert fugl. Disse modellene ble så brukt til å beregne et sannsynlig antall fugl for hver rute og årstid gjennom multiplisering av sannsynligheten for treff med estimert antall fugl på grunnlag av miljøvariablene. Kartene presentert under Foreløpige resultater er basert på denne metoden.
Sammenhengen mellom forekomst av fugl i 10×10 km ruter og de ulike miljøvariablene ble beregnet gjennom en statistisk modell.
Følgende miljøvariabler ble brukt:
Årstid og interaksjonene mellom årstid og miljø i hver rute ble tatt med i de statistiske modellene. Variabler med liten forklaringsverdi ble fjernet i en stegvis prosedyre. Tilsvarende analyserte vi sammenhengen mellom de ulike miljøparametrene og antall fugl i ruter det er observert fugl. Disse modellene ble så brukt til å beregne et sannsynlig antall fugl for hver rute og årstid gjennom multiplisering av sannsynligheten for treff med estimert antall fugl på grunnlag av miljøvariablene. Kartene presentert under Foreløpige resultater er basert på denne metoden.