Utbredelse av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder

Våre utbredelseskart gir deg oversikt over sjøfuglenes tallmessige forekomst på det åpne havet til ulike tider på året. Velg blant de 12 artene i tabellen og last ned kart (pdf) eller spesifiser ditt søk etter utbredelsesdata i innsynsløsningen! Du kan også lese om datasettene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kartene.

Arter som er med i analysene

Eksempel: De øvre tre kartene viser utbredelse og tetthet for en gitt art (her alkekonge) i åpent hav om sommeren (Spring, summer), høsten (Autumn) og vinteren (Winter). De tre nedre kartene viser usikkerhetsestimater for utbredelseskartene som 95% konfidensintervall. © SEAPOP Foto: SEAPOP
NorskVitenskapeligVariabelnavn
Alke Alca torda ALTOR
Alkekonge Alle alle ALALL
Fiskemåke Larus canus LACAN
Gråmåke Larus argentatus LAARG
Havhest Fulmarus glacialis FUGLA
Havsule Morus bassanus MOBAS
Krykkje Rissa tridactyla RITRI
Lomvi Uria aalge URAAL
Lunde Fratercula arctica FRARC
Polarlomvi Uria lomvia URLOM
Polarmåke Larus hyperboreus LAHYP
Svartbak Larus marinus LAMAR

 

Enkelte arter er ekskludert fra noen sesonger og havområder hvor de var for fåtallige til at analysene lot seg gjennomføre.

Du kan også hente fram kart over sjøfuglers utbredelse i åpnet hav i innsynsløsningen:
• Under "Tidsperiode", velg sesong (sommer, vinter eller høst).
• Under "Geografisk utvalg", velg havområde.
• Velg deretter ønsket art under "Artsvalg".
• Trykk så "Åpent hav data" nederst.

Om kartene

For hver art er det laget tre kart – ett for hver av sesongene. Kartene består av 10x10 km2 rutenett og viser predikert tallrikhet for den aktuelle arten basert på to-stegs analyser (se Dataanalyse) av tilgjengelige data over fordeling av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder (se Datasett). Sammen med kartene presenterer vi også usikkerhet i prediksjonene som 95% konfidensintervall og standardfeil. Konfidensintervallene var ikke mulig å definere ved svært lave tettheter. Det er viktig å merke seg at usikkerheten ikke tar høyde for systematiske feil som følge av forskjeller i oppdagbarhet (se Metode). Iøynefallende arter som gjerne følger etter fartøyet er systematisk overestimert. Dette gjelder spesielt artene havhest, krykkje, gråmåke, svartbak og fiskemåke. Små, mørke arter som dykker er sannsynligvis tilsvarende underestimert. Dette gjelder spesielt alkefuglene: alkekonge, lunde, alke, polarlomvi og lomvi. Tallrikhetsestimatene må derfor betraktes som indekser.

Merk: SEAPOP har opphavsrett til kartene, og ved eventuelt gjenbruk skal det refereres til SEAPOP.

Hvert havområde (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) er analysert separat. Dette medfører noe diskontinuitet i grenseområdene mellom havområdene.

De analyserte sesongene er:

  • Sommer: 1. april – 31. juli
  • Høst: 1. august – 31. oktober
  • Vinter: 1. november – 31. mars.

Om datasettene

I datasettene er XUTM og YUTM midtpunktet i hver 10x10 km2 rute, oppgitt som UTM koordinater i sone 33. ”Ocean” angir havområde: NO = Nordsjøen, NW = Norskehavet, BS = Barentshavet. Forventet antall fugl av hver art er oppgitt for hver enkelt 10x10km2 rute.

Estimater for hver enkelt art er oppgitt med artskode i de neste 12 kolonnene. Deretter kommer resultatene fra ”bootstrap”-analysene for hver enkelt art med mXXXXX = gjennomsnittlig log10-transformerte ”bootstrap”-estimater, seXXXXX = standard feil av log10-transformerte ”bootstrap”-estimater, ci025XXX = nedre grense for 95 % konfidensintervall, ci975XXXXX = øvre grense for 95% konfidensintervall, CIXXXXX = størrelse (range) av 95% konfidensintervall.
Manglende estimater er oppgitt som -999.

Merk: SEAPOP har opphavsrett til datasettene, og ved eventuelt gjenbruk skal det refereres til SEAPOP.

Last ned datasett:

 

Les mer om datasettene som ligger bak utbredelseskartene!

Utbredelse av alke (Alca torda)

Utbredelseskart for alke i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP Voksen alke i sommerdraktVoksen alke i sommerdrakt. Foto: Kjetil Schjølberg

Alke er, i likhet med lomvi og polarlomvi, en relativt stor alkefugl som dykker etter næring. I Europa finnes de største hekkebestandene på Island og i Storbritannia. Alke oppholder seg mer kystnært enn lomvi og polarlomvi. Spesielt høye forekomster finnes i Nordsjøen, utenfor Skottland og nordøst av England, men vi finner også alke langs kysten av Nord-Norge. I likhet med lomvi migrerer en del fugl inn i Kattegat og Skagerrak om høsten og vinteren, sannsynligvis på jakt etter brisling og ungsild.

Last ned kart over alkens utbredelse til sjøs (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Utbredelse av alkekonge (Alle alle)

Utbredelseskart for alkekonge i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,8MB). © SEAPOP Voksen alkekonge i sommerdraktVoksen alkekonge i sommerdrakt. Foto: Kjetil Schjølberg

Alkekonge er en liten alkefugl, og sannsynligvis den mest tallrike sjøfuglen i Nord Atlanteren. Den hekker i enorme antall i høyarktiske områder, spesielt på Grønland. I våre områder er den tallrik på Svalbard og Jan Mayen. Alkekonge livnærer seg først og fremst av dyreplankton, og spesielt er hoppekreps av slekten Calanus (inkl. “ishavsåte” og “raudåte”) viktig. Alkekongen trekker sørover fra de høyarktiske områdene om vinteren. I våre områder, ser Møre- og Trøndelagskysten ut til å være viktige overvintringsområder. Datagrunnlaget for dette området er imidlertid dårlig. Datagrunnlaget er bedre for Nordsjøen, og man har relativt høye forekomster langs Vestlandskysten og inn i Skagerrak.

Last ned kart over alkekongens utbredelse til sjøs (PDF 2,8MB)

 

Til toppen

Utbredelse av fiskemåke (Larus canus)

Utbredelseskart for fiskemåke i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,3MB). © SEAPOP

Last ned kart over fiskemåkens utbredelse (PDF 2,3MB)

 

Til toppen

Utbredelse av gråmåke (Larus argentatus)

Utbredelseskart for gråmåke i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP

Kartet viser utbredelsen av gråmåke i norske og tilgrensende havområder i tre sesonger: Sommer: 1. april - 31. juli, Høst: 1. august - 31. oktober, Vinter: 1. november - 31. mars. Øverste panel viser estimert antall fugl per 10x10 km2 rute. Verdiene er ikke korrigert for oppdagbarhet, og siden gråmåke er en iøynefallende, overflatebeitende fugl som følger etter fartøyer er verdiene overestimert. Nederste panel viser usikkerhet i estimatet, uttrykt som størrelsen på 95% konfidensintervallet til estimatet (0.025 percentil – 0.975 percentil). Det er brukt samme fargeskala på estimat og usikkerhet. I områder med svært lave forekomster var det ikke mulig å beregne konfidensintervall, og usikkerhet mangler i disse områdene.

Last ned kart over gråmåkens utbredelse (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Utbredelse av havhest (Fulmarus glacialis)

Utbredelseskart for havhest i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP

Havhest er en svært vanlig pelagisk overflatebeitende fugl i norske farvann. Vi finner den i stort antall til alle årstider i alle våre havområder, helst litt ut fra kysten. Til tross for at den er så tallrik er hekkebestanden i Fastlands-Norge beskjeden, med bare 7000-8000 hekkende par. Den hekker derimot i stort antall på Island, Svalbard, Færøyene og Storbritannia. Havhesten beveger seg over store havområder, også i hekkeperioden, og livnærer seg av mat den finner i overflaten. Dietten inkluderer blekksprut, fisk, dyreplankton, maneter, kadaver av sjøpattedyr og fiskeavfall. Havhesten følger ofte etter fiskefartøy og kan sette til livs store mengder fiskeavfall.

Last ned kart over havhestens utbredelse (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Voksen havhest. Foto: Kjetil Schjølberg

Utbredelse av havsule (Morus bassanus)

Utbredelseskart for havsule i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,8MB). © SEAPOP

Havsule er en pelagisk sjøfugl som henter mat fra havet ved å stupdykke etter fisk som den fanger 0-10 m under havoverflaten. En stor andel av den Europeiske bestanden hekker i Storbritannia, og kun noen få tusen par hekker i Norge. Havsula har økt i antall siden 1970-tallet og har etablert en rekke nye kolonier, blant annet i Norge. Vi finner de høyeste konsentrasjonene av arten i den vestlige delen av Nordsjøen, men på høsten og vinteren finner vi også høye tettheter utenfor vestlandskysten.

Last ned kart over havsulas utbredelse (PDF 2,8MB)

 

Til toppen

Voksen havsule. Foto: Eirik Grønningsæter / WildNature.no

Utbredelse av krykkje (Rissa tridactyla)

Utbredelseskart for krykkje i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP Voksen krykkje i sommerdrakt. Foto: Eirik Grønningsæter / WildNature.no

Krykkje er en liten, pelagisk måkefugl som henter mat fra havoverflaten. I likhet med andre overflatebeitende sjøfugl er den ofte å finne sammen med sjøpattedyr og dykkende sjøfugl som alke, lomvi og polarlomvi, som jager småfisk og krill mot overflaten. Den karakteristiske måten som krykkja kretser over knuter av næring i overflaten på signaliserer “mat” for forbipasserende sjøfugl og sjøfugl i nabolaget. Slike samspill mellom ulike sjøfuglarter er viktig for hvordan sjøfuglene er fordelt, og samspillet har sannsynligvis også betydning for fuglenes evne til å finne næring. I Nordsjøen er krykkje og lomvi nøkkelarter i dette samspillet. Krykkja hekker i stort antall i Norge og på Svalbard, og i likhet med havhesten finnes krykkje i alle norske havområder i alle sesonger. Telemetristudier antyder at krykkje fra Europeiske kolonier i stor grad overvintrer utenfor Newfoundland i Canada. Dette samsvarer ikke med analysene som er gjort her. Vi finner ikke noen stor reduksjon i tallrikhet av krykkje om vinteren i våre farvann.

Last ned kart over krykkjas utbredelse (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Utbredelse av lomvi (Uria aalge)

Utbredelseskart for lomvi i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP Lomvi i vinterdraktVoksen lomvi av fargevarianten "ringvi" (hvit ring rundt øyet) i vinterdrakt. Foto: Kjetil Schjølberg

Lomvi er en tallrik sjøfugl i Nordsjøen. Hovedtyngden av Nordsjøbestanden hekker i Storbritannia og på Færøyene. Totalbestanden på de britiske øyer er estimert til 1,4 millioner individer, og denne bestanden har vært økende de siste 50 årene. Generelt finner vi de største konsentrasjonene vest i Nordsjøen, men på høsten og vinteren finner vi også høye konsentrasjoner i Skagerrak og Kattegat. En stor andel av disse overvintrende fuglene er ungfugl. Kattegat og Skagerrak er viktige oppvekstområder for sild og brisling, og ungsild og brisling er nok viktige næringsemner for overvintrende lomvi i dette området. Bestanden av lomvi i Barentshavet sank dramatisk på midten av 1980-tallet, og bestanden er fortsatt historisk lav. Forekomstene av lomvi i Barentshavet er derfor relativt lave sammenlignet med Nordsjøen. I Barentshavet finner vi lomvi primært i de sørlige områdene langs Finnmarkskysten og rundt Bjørnøya. På høsten finner vi forholdsvis høye forekomster i den sørøstlige delen av Barentshavet.

Last ned kart over lomviens utbredelse (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Utbredelse av lunde (Fratercula arctica)

Utbredelseskart for lunde i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP Lunde i fluktVoksen lunde i sommerdrakt. Foto: Kjetil Schjølberg

Lunde er en karakterart og en av de mest tallrike sjøfuglene langs kysten av Nord-Norge. Omlag 900 000 par hekker langs kysten fra Andøya til Vardø, og 800 000 par hekker langs Nordlandskysten. Yngel av sild og torskefisk som driver nordover i kyststrømmen fra de store gyteområdene langs norskekysten er en helt sentral ressurs for disse koloniene. Om høsten trekker store mengder lunde til den sørlige delen av Barentshavet. Dette er endestasjonen for driften av fiskeyngel, og det er sannsynlig at fiskeyngel fortsatt er en viktig del av dietten i denne perioden. Om vinteren finner man lunde i den sørlige delen av Norskehavet. Data fra dette området i denne perioden er imidlertid fragmentariske, og usikkerheten er derfor relativt stor. I Nordsjøen finner vi kolonier av lunde langs kysten av Storbritannia og Færøyene. I disse koloniene er den lille fisken tobis viktig næring. Fordelingen av lunde i Nordsjøen gjenspeiler for en stor del denne vestlige utbredelsen. Om vinteren er tettheten av lunde i Nordsjøen relativt lav, og deler av bestanden kan se ut til å migrere ut av dette havområdet.

Last ned kart over lundens utbredelse til sjøs (PDF 2,9MB)

 

Til toppen

Utbredelse av polarlomvi (Uria lomvia)

Utbredelseskart for polarlomvi i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,4MB). © SEAPOP PolarlomviVoksen polarlomvi i sommerdrakt. Foto: Kjetil Schjølberg

Polarlomvi er, sammen med alkekonge, den mest tallrike sjøfuglarten i Barentshavet med ca. 1 250 000 hekkende par. Den er en nordlig art og hekker relativt fåtallig langs norskekysten og Kola, men er tallrik på Svalbard og Novaya Zemlya. Om høsten finner vi den i stort antall i den sentrale og nordlige delen av Barentshavet hvor den lever av krill, amfipoder, lodde og polartorsk. Telemetristudier og ringmerkingsstudier fra Svalbard antyder at i hvert fall deler av bestanden migrerer til den nordvestlige delen av Atlanteren om vinteren. Spesielt ser havområdet mellom Grønland og Canada ut til å være viktig. Fra februar og utover våren finner vi imidlertid igjen store mengder polarlomvi i den sørlige delen av Barentshavet, hvor de følger gyteinnsiget av lodde inn mot kysten av Norge og Kolahalvøya.

Last ned kart over polarlomviens utbredelse (PDF 2,4MB)

 

Til toppen

Utbredelse av polarmåke (Larus hyperboreus)

Utbredelseskart for polarmåke i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,6MB). © SEAPOP To polarmåkerVoksne polarmåker. Foto: Erlend Lorentzen

Last ned kart over polarmåkens utbredelse (PDF 2,6MB)

 

Til toppen

Utbredelse av svartbak (Larus marinus)

Utbredelseskart for svartbak i norske og tilgrensende havområder. Last ned (PDF 2,9MB). © SEAPOP Voksen svartbakVoksen svartbak Foto: Ola Nordsteien

Last ned kart over svartbakens utbredelse (PDF 2,9MB)

 

Til toppen