Resultatene av lomvistudiet er presentert nærmere i en egen artikkel (Erikstad et al. 2007) på side 10-13 i SEAPOPs årsrapport for 2006 (NINA Rapport 249).
Innenfor SEAPOP-programmet kan det være en god idé å revidere den norske indeksmodellen (Anker-Nilssen 1987) i den hensikt å produsere en mer internasjonalt akseptabel metode til indeksering av ulike sjøfuglbestanders generelle sårbarhet for olje og andre trusselfaktorer. I en slik revisjon vil det være behov for å utføre sensitivitetsanalyser (f.eks. Fjeld & Bakken 1993) som kan bidra til å koble de ulike sårbarhetskriteriene på en biologisk sett mer underbygget måte. Behovet for en revisjon er ikke minst viktig med bakgrunn i nyere kunnskap på dette området (f.eks. Wiese et al. 2004). Uforpliktende samtaler innenfor CBIRD antyder betydelig interesse i flere av de andre deltakerlandene (USA, Canada, Grønland, Island, Norge, Finland og Russland) for å delta i et slikt arbeid, i alle fall når det gjelder sårbarhet for olje. Det vil også være aktuelt å involvere britiske fagmiljø som er observatører i CBIRD og godt representert i ICES/WGSE (jf. kapittel B.4). På denne måten vil de fleste nasjonene som har utviklet og brukt slike modeller kunne bidra med synspunkter.
Sjøfuglenes individuelle restitusjonsevne etter en oljeskade vil avhenge av en lang rekke forhold, blant annet skadens størrelse, oljens egenskaper og giftighet, fuglens næringsvalg, kondisjon og fjærfelling, og de generelle miljøbetingelsene. Å skaffe til veie tilstrekkelig empiri på dette området til å gjøre en eller annen form for indeksert eller semikvantitativ modellering overflødig, vil kreve at en kan dokumentere skjebnen til et stort antall frittlevende, tilsølte individer for et bredt spekter av sjøfuglarter. Av etiske hensyn er slike storstilte eksperimenter en uaktuell tilnærming, men grundige oppfølgende undersøkelser i kjølvannet av uhellsutslipp kan gi verdifull og omfattende informasjon på dette området. En faglig beredskap for dette er en av mange anbefalinger i veiledning for etterkantundersøkelser etter akutt oljeforurensning i marint miljø (Moe et al. 1999b). Veilederen er implementert fullt ut av Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) som ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen i henhold til myndighetenes krav. SEAPOP vil være en klar styrke for alle faser av oljevernberedskapen og bør kunne bidra til at denne blir bedre implementert på relevante nivå hos de berørte institusjoner.
Kunnskapen som opparbeides i SEAPOP vil bli anvendt for å utvikle mer presise modeller for sårbarhet, restitusjonsevne og levedyktighet på bestand- og populasjonsnivå. Dette arbeidet er bare såvidt påbegynt, bl.a. med en studie på lomvi av hvordan utveksling av fugl mellom koloniene og kovarians i ratene for deres endringer fra år til år, påvirker risikoen for utryddelse.